Skulpturen er inspirert av vannets kretsløp, vannets kontinuerlige flyt mellom havet, atmosfæren, sjøer, elver og bekker.

Miljøet rundt, med Sagelva rett ved siden av, er i konstant forandring. Elven fører med seg vann fra fjellene lengre borte og høyere opp.  Om sommeren bærer den med seg moderate mengder vann, men når snøen smelter på våren stiger vannet og elven blir stor bred og full av kraft.

Skyer og regn er en annen del av kretsløpet. Når det regner returnerer vannet til jorden og nytt liv kan oppstå.

Bitene som utgjør skulpturens form er triangulære. De danner uregelmessige former som også gir assosiasjoner til snø, iskrystaller og isfjell.

Skulpturen endrer også farge med årstidene.

Annika Oskarsson arbeider med mennesket som utgangspunkt og med tematikk som berører eksistens og livsbetingelser.  Den romlige opplevelsen av kunstverkene er et bærende element i hennes arbeider. Tilskuerne som betrakter kunsten utgjør dermed en del av kunstverkene.

Hun legger ofte til rette for at man kan bevege seg gjennom, sitte oppå eller kikke gjennom skulpturene. Hennes arbeider er i stor grad stedsspesifikke og forholder seg til omgivelsene og konteksten de er plassert i.

Oskarsson har sin utdanning fra Konstfackskolan i Stockholm på avdelingen for Keramikk og glass (1996).